navigation

Havanais

Rasestandard Bichon Havanais

Bichon havanais FCI Standard nr. 250 av 10.12.1996

Opprinnelsesland: Cuba
Hjemland: FCI
Helhetsinntrykk: Liten og kraftig, kortbent, livlig og rask med lang, bløt pels som foretrekkes bølget.
Viktige
proporsjoner:
Snutelengde (nesebrusk til stopp) er lik avstanden fra stopp til nakkeknøl. Kroppslengden (målt fra brystspissen til sittebens-knuten) :  mankehøyde = 4:3. Forholdet mellom hodelengden : kroppslengden  (målt fra skulderbladstoppen til halefestet) = 3:7.
Adferd/
temperament:
Usedvanlig livlig og oppvakt, lett å trene som vakthund. Hengiven,   lekelysten, sjarmerende, litt av en klovn. Elsker barn og kan leke med dem i  timevis.
Hode: Middels langt.
Skalle: Flat eller meget lett velvet, bredt; pannen kun lett buet. Sett ovenfra rundet bak, rett og kantet på de andre tre sider.
Stopp : Moderat.
Ansiktsregion
 
Nesebrusk: Sort
Snuteparti: Gradvis lett avsmalende, verken snipete eller butt.
Lepper: Tynne, tørre, stramme .
Kjever/tenner: Saksebitt. Komplett tannsett ønskelig. Fravær av 1. premolar (PM1) og 3. molar (M3) tolereres.
Kinn: Helt flate, ikke fremtredende.
Øyne: Forholdsvis store, mandelformede, så mørk brun som  mulig. Vennlig uttrykk. Øyelokksranden brun til sort.
Ører: Forholdsvis høyt ansatt, henger ned langs kinnene idet  det dannes en liten fold som løfter dem noe. Lett avrundet tupp. Dekket av pels med langt beheng. Må ikke stå ut fra hodet eller ligge tett inntil kinnene.
Hals : Middels lang.
Forlemmer:  
Helhetsinntrykk: Rette og paralelle, tørre, god benstamme. Avstanden fra bakken til albuen må ikke være større en avstanden fra albuen til manken.
Poter: En aning avlang i formen, små, samlete tær.
Kropp: En anelse lengre enn skulderhøyden.
Overlinje: Rett, en aning velvet over lenden.
Kryss: Markert skrånende.
Bryst: Velvede ribben.
Underlinje/buk: Godt opptrukket.
Hale: Høyt båret. Buet, eller helst rullet over ryggen. Langt, silkeaktig beheng.
Baklemmer:  
Helhetsinntrykk: God benstamme, moderat vinklet.
Poter: En aning ovale i formen, små, samlete tær.
Bevegelser: Lette og spenstige i henhold til rasens livlige gemytt. God skrittlengde med godt fraspark.
Pels:  
Hårlag: Underullen ikke særlig utviklet og kan mangle helt. Dekkpelsen meget lang (12-18 cm hos voksne), bløt, flat eller bølget, og kan danne krøller. Klipping, trimming eller fjerning av pels ikke tillatt.     
Unntak: Pelsen på potene kan stelles; pelsen i pannen kan kuttes noe så det ikke dekker øynene; pelsen på snuten kan klippes noe, men naturlig lengde foretrekkes.
Farge: To fargevarianter:
1. Hvit (sjeldent rent hvit); fawn i ulike nyanser av lyst til havannabrun (tobakksfarge, rødbrun) hvit med disse farger i pelsen; lett dekke av sorte hårspisser tillatt.
2. Sort; tillatte farger som over (hvit, lys fawn til havannabrun) med sorte tegninger.
Størrelse:  
Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betrktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Grove feil: - Manglende type.
- Butt eller snipete snuteparti, lengden ikke tilsvarende skallen.
- Gule øyne (rovfugløyne); for dyptliggende eller fremstående øyne, øyelokksranden bare delvis pigmentert.
- For lang eller for kort kropp.
- Utoverdreide poter.
- Deformerte poter på bakbeina.
- Rett hale, ikke høyt båret.
- Grov pels, ikke fyldig nok, kort pels unntatt på valper.
- Trimmet pels.
Diskvalifiserende feil: - Over- eller underbitt.
- Kjøttfargete flekker på snuten.
- Ektropion, entropion, upigmentert øyelokksrand. 
- Størrelse over eller under stadardens mål.
- Aggressivitet.
  OBS. Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
  Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard 3.april 1997. (Kopiert fra Norsk Kennelklubb)